SVÆRMERE

1. Gi et handlingsreferat av Sværmere som viser oppbygginga av romanen.

Vi har en spenningsoppbygning i starten med de forventningene som blir bygd opp i forhold til at presten skal komme. Da kommer telegrafisten i området for å få en god start med presten. Men presten er ikke velstående og dette kommer frem når telegrafisten skal spørre om startkapital til limet sitt.
Så skjer det en vending i den snille og vennlige stemningen i boka når det skjer et innbrudd hos Mack, den velstående limfabrikkeieren. Her går det rykter ute om at det er Mack selv som har begått innbruddet. I midlertidig så er det en rekke småhendelser som er med på å bygge opp stemningen mot et klimaks; Fredrik har satt sine øyne på Olga og det går andre rykter om at Else skal gifte seg med sin etterlengtede kaptein Henriksen. Presten er heller ikke fornøyd med sin medhjelper Levion og ansetter den døve Enok.
Telegrafisten ser i sin fortvilelse ingen andre utveier enn å melde seg som tyven og søke tilflukt med pengene han får fra dette. Det blir avslørt at Enok er tyven. Telegrafisten kommer tilslutt tilbake igjen etter at han har fått et telegram. I dette står det at han kan bli rik for oppfinnelsen sin. Han blir så enig med Mack om å inngå en avtale. Men telegrafisten stikker tilslutt av med jenta han alltid har beundret, Elise.

2. Presenter hovudpersonane i Sværmere:

· Ove Rolandsen er telegrafist og sværmer rundt mange kvinner. Han ønsker å gifte seg med Macks datter Elise som avviser ham. Rolandsen finner opp et nytt og bedre fiskelim, som han ikke har økonomi til å begynne å produsere. Etter Tyveriet hos Mack og prestens manglende mulighet til å låne ham penger, påstår Roland at han er skyldig sånn at han skal få startkapital til sin nye fabrikk. Til slutt får han startkapital og tar med Mack som samarbeidspartner for å slippe å bli satt i fengsel for tyveriet.

· Handelsmannen Mack er også nessekongen og har en datter som heter Elise og sønnen Fredrik. Han er bygdas store mann og kontrollerer virksomhetene og fiskelimsfabrikken.

· Elise Mack avviste Rolanandsen frieri, men han vil ikkje gi opp. En annen beiler hun har er Henriksen på kystbåten, som det ryktes at hun skal gifte seg med. Når Elises og Henriksens forlovelse blir offentliggjort velger hun heller å forlate festen og rømme med Rolandsen.

· Folket tror at Presten har mye penger som han gjerne gir bort, men det er et feil inntrykk som skyldes at prestefrua er vant til det og vil at folk skal tro det. Han har derfor ikke mulighet til å låne penger til Roland som startekapital til fabrikken hans.

· Prestefrua forsøker å gi et inntrykk av at presten har mye penger, noe som ikke stemmer.

· Enok ble etterfølgeren til Levion som hjelperen til presten. Han har konstant øreverk, så han går med et bind rundt hodet. Etter hvert kommer det fram at han er den riktige skyldige etter tyveriet hos Mack.

· Marie van Loos er husjomfruen til Rolandsen, men forlater ham når det viser seg at han er skyldig i tyveriet hos Mack. Hun ville ikke at han skulle ta farvel eller skrive til henne, men allikevel sier hun når hun skal dra og hvor hun skal bo, sånn at han får ta farvel og kan skrive til henne. Hun reiser tilbake til faren sin i Bergen med postbåten.

· Klokkerdottera Olga er vakker og sunn, men kommer fra en fattig familie. Hun har sjarmert både Rolandsen og Fredrik Mack, men hun avviser Roland, mens hun innrømmer at hun er forelsket i Mack.

3. Kva er det mest sentrale i romanen?

Befolkningen i bygda og hvordan de er i forhold til hverandre er det viktigste i romanen.

Norsk språkdebatt på 1800-tallet

1

I forbindelse med frigjøringen fra Danmark og inngåel

se av union med Sverige, ble nasjonalfølelsen sterkere. Vi fikk vår egen grunnlov og folk ble mer opptatt av det norske og det ble viktig med et eget språk i stedet for dansk, siden språk er et viktig kjennemerke i en nasjon.

2

Romantikken la vekt på det vakre og naturlige

og man så tilbake og ble inspirert av hva som hadde vært bra før i tiden. Kultur som var gammel og mer naturlig ble sett på som noe positivt fordi den ble oppfattet som mer ekte.

3

Morsmålets ”bestefedre” var Wergeland og Munch. Henrik Wergeland ønsket å bruke norske ord i det danske språket, mens Peter Andreas Munch var uenig i dette og mente det var nødvendig med et helt nytt språk. Asbjørnsen og Moe var viktige for bokmålet fordi de brukte norske ord i eventyrene sine, og fornorsket språket på en måte som har blitt satt pris på i ettertid. Landstad og hans ”Norske Folkeviser” er et verk på den motsatte siden, og han og Olea Crøger hadde samlet inn viser på et språk som lå nærme

Munchs idealspråk som minnet om norrønt.

4

Asbjørnsen og Moe reiste rundt i hele Norge, møtte folk og skrev ned historier og folkeeventyr de fikk høre. Disse eventyrene ble skrevet ned akkurat som de ble fortalt framfor på dansk. De forsøkte med danske oversettelser, men dette virket unaturlig o

g kunstig, noe som gjorde eventyrene mindre folkelige. I eventyrene ble det brukt mange særnorske ord og uttrykk, og siden disse eventyrene ble så populære var det mange som fikk lese og lære ordene. Dialekter og talespråk ble også spredd og ble en del av språket til folk over hele landet.

5

Knud Knudsen ble født den 6. januar 1812 like utenfor Tvedestrand og døde i Kristiania i

1895. Faren hans var lærer og dette påvirket han til å bli lærer selv. Knudsen studerte og tok lektoreksamen før han ble adjunkt i Drammen og Overlærer i Kristiania. Han opplevde det danske språket som problematisk for elevene mens han underviste, og var derfor opptatt av å forandre og fornorske språket. Barna forsto ikke all undervisningen og de lærte

mindre enn de kunne gjort på sitt eget morsmål. Det var unaturlig for dem å lese dansk når deres eget språk lå så langt unna. Ønsket hans var ikke å skape et helt nytt språk, men å bruke norsk uttale og norske ord i det danske språket. Knudsen ble inspirert av språket til menneskene i byen og det talemålet utviklet seg til å bli riksmålet og det vi i dag kaller bokmål. Dette er derfor grunnen til at han ofte blir kalt bokmålets far.

6

Ivar Aasen ble født i Ørsta i 1813, og døde i Kristiania i 1896. Som Knudsen ble Aasen også lærer, og han reiste rundt og forsket på det norske språket. To viktige utgivelser av Aasen var Norsk Gramatikk i 1864 og Norsk Ordbog i 1873. Han reiste rundt og samlet ord, uttrykk og d

ialekter fra bygdenorge og var opphavsmannen til landsmål eller nynorsk. Bjørnson,
Vinje og Munch var blant de dikterne som støttet Aasen i diktningen sin, men Aasen selv h

oldt seg for det meste til dansk som han var mest vant til. "Bondestudentar" av Vinje er et eksempel på diktning der landsmålet ble brukt.

7

”Gradvishetens vej, ikke bråhastens vej” betyr at Knudsen mente at språket måtte endres over tid. Han ville bruke det danske språket, men gradvis ta inn ord og talemåter fra talemålet i byene. Andre som Aasen og Munch ville heller ha et helt nytt språk uten dansk.

8

På rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869 ble det uoffisielt bestemt blant annet at substantiver skulle begynne med liten bokstav og at aa skulle byttes ut med å. Møtets bakgrunn var a

t det var ønskelig å gjøre forskjellene mindre mellom det svenske og danske skriftspråket. Bjørnson, Ibsen og Knudsen deltok på møtet og de begynte å bruke disse endringene med en gang.

9

I 1885 ble det vedtatt at nynorsk og bokmål, eller landsmål og riksmål skulle likestilles. Nynorsk skulle sidestilles med ”vårt alminnelige språk” og det ble et offisielt språk i Norge. Etter dette måtte alt bli skrevet på både nynorsk og boksmål.

10

For at barna skulle lære seg og forstå mer av undervisningen bre undervisningsspråket endret fra dansk til barnas eget talespråk. Dette førte til at det ble enklere for dem å følge med i undervisningen og de lærte mer på skolen.

Knut Hamsun, Modernisme og Nyromantikk

1. Gjør kort greie for særtrekk ved

modernismen som litterær retning.

På 1800- og 1900-tallet kom modernismen. Modernismen som litterær retning kan kjennetegnes ved at grammatikken endevendes, man bruker ikke store bokstaver, rim og rytmer, det brukes mye allusjoner, språket er vanskelig og blir oppløst og fjernet frå normalspråket. Litteraturen var vanskelig å forstå og selv om målet var å bruke språket på en måte som kunne få folk til å forstå mer, ble det til et større skille mellom poeter og folket. Det skulle vektlegges hvordan mennesket kunne forbedre seg og forandre seg til det bedre. Man satte sammen ord som egentlig ikke hørte sammen og strofene mistet rim og rytme. Det ble et brudd med det etablerte og med de tradisjonelle måtene å uttrykke seg på. Formen var fri og skule vise at vi lever i en ny tid, i tillegg til at diktningen skulle finne et svar.

KNUT HAMSUN (1859−1952)

1. Kva er bakgrunnen for at forfattarar og

kunstnarar bryt med tradisjonell form

rundt 1890?

Nå ville forfatterne vise fram skyggesidene og de vanskeligstilte i samfunnet, noe som krevde en annen måte å formulere seg på enn de var vant til fra romantikken. Livsfølelsen var pessimistisk og forfatterne likte ikke samfunnets negative utvikling.

2. Gi en kort presentasjon av Knut Hamsun.

Knut Hamsun regnes som en av de mest innflytelsesrike litterære stilister i det 20. århundret og utga mange verker, blant annet over 20 romaner. Han ble født i Lom, kalt Knud Pedersen og slo igjennom med ”Sult” i 1890. Da framsto han som en pioner for sin modernistiske måte å skrive på.
- Knut Hamsun (1859-1952) ble født i Vågå. Han regnes som en av det 20., og det sies at gjennombruddet hans var da han kom med romanen Sult i 1890. Da Knut Hamsun viste sin interesse i nazisme, var det mange som vendte ryggen og sluttet sin begeistring for diktene hans. Han skrev en rekke litterære verker en av de var ’’Markens Grøde’’ i 1917.

3. Kva er bakgrunnen for at vi kan kalle Knut

Hamsun nyromantikar?

Han brukte mye skildringer, natur og følelser og var opptatt av fantasi og det som var mystisk og uforklarlig. Nyromantikere reagerer mot det nye, fiendtlige samfunnet som menneskene skaper.

4. Presenter romanen Sult.

Sult er gjennombruddsromanen til Knut Hamsun som kom ut i 1890 og som gjerne blir sett på som delvis selvbiografisk. Boken ble skrevet i jeg-form og handler om en mann som lever sulten, men er mest opptatt av å ha æren i behold og virke rikere enn han er. Han prøver å leve som forfatter og har diverse psykiske problemer i tillegg til pengeproblemene.

5. Peik på modernistiske trekk i romanen

Sult.

Modernismen la vekt på menneskers evner til å forandre og forbedreomgivelsene sine, og dette kommer også fram i ”Sult” der mye av handlingen er dyster og hovedpersonen går sulten.

Trainspotting

I dette klippet møter vi en ung mann som man etter hvert ser at har kommet skjevt ut i livet. Historien som fortelles handler om misbruk av narkotika, men også misbruk av venner eller bekjente. I tillegg kan vi se at foreldrene har gitt opp og det virker som de ikke har gjort en spesielt god jobb med oppdragelsen. De sier ingenting når de henter han på sykehuset og tilbyr i stedet en røyk. Han fikk en overdose og hadde en nær døden opplevelse. Dette gjør eller kan gjøre sterkt inntrykk på folk og det er også noe som får for lite oppmerksomhet til daglig. Når han setter skuddet er det filmet helt inntil, noe som også forsterker inntrykket og gjør det virkelig.

Siden det er en film kan man både se ansiktsuttrykk, kroppsspråk og miljø i tillegg til å høre lyder og samtaler. Da må ikke historien fortelles like nøyaktig, skildrende og nært forklart som det må i skjønnlitteraturen. Ser du hele klippet trengs det ingen forklaring på at denne mannen har et problem med narkotika. Det er en fortellerstemme som virker som tilhører hovedpersonen selv, i tillegg til noen replikker. Allikevel er det lite som blir sagt, så det er filmen selv med det man ser som forteller det meste av historien.

Filmklippet på youtube

Meg Selv

Meg selv ble skrevet av Wergeland og ble trykket i ”Christianiaposten” etter at han hadde fått avslag fra ”Morgenbladet”. Han ville svare på at han hadde blitt kalt ”oppirret og i slet lune”, noe han selv mente var helt feil. Derfor skrev han et dikt som var overdrevent positivt og moderne i forhold til hvordan han kanskje ville skrevet det hvis ikke han følte seg presset til å motbevise beskyldningene om ham.

Naturen og gleden er sentrale i diktet og hele tiden sammenligner Wergeland seg med naturen på godt og vondt. Wergeland gir også uttrykk for at han føler seg overlegen, bedre og mer intelligent enn journalistene. Overlegenheten uttrykkes når han sier de er for dumme til å forstå han og igjennom hele diktet bruker Wergeland en tone som er litt ertende og det virker som han gjerne vil ha svar tilbake igjen også.

Han virker fornærmet, noe han også har grunn til å være og dette kommer tydeligere fram når han bruker direkte tale. Direkte tale gir også leseren bedre innblikk i hvordan Wergeland tenker og man føler seg nærmere ham. På grunn av de negative sammenligningene han bruker om journalistene og det han skriver i direkte tale motarbeider han seg selv fordi det kan gi uttrykk for en slet lune.

Moderne og anti-moderne ideer i romantikken

Med utsagnet ”tilbake til naturen” mente Rousseau at den beste tilstanden var den naturlige som menneskene hadde forlatt. Menneskene hadde blitt egoistiske og materialistiske og den nye tilværelsen med eierskap over jordområder skaper konflikt.

Romantikken inneholdt moderne ideer ved å legge vekt på utvikling, framskritt, menneskenes rettigheter, frihet, opplysning og fornuft. Alle disse ideene og egenskapene skulle gi menneskene mulighet til å gjøre verden til et bedre sted.

Men det var også noen ideer som var anti-moderne. De anti-moderne ideene bak sitatet ”tilbake til naturen” viser at ikke alle forandringer nødvendigvis er gode, og at menneskene egentlig hadde det bedre før. Uten gjerder og avgrensninger i naturen var det mindre ulykker, og at det førte til et materialistisk, kunstig og egoistisk liv.

I ”Dovenskab og regnveir” kritiserer Wergeland en far og sønnene hans som jobber i et steinbrudd i slitte og skitne klær. Fridagene da det regnet for mye brukte de på å sove framfor å gjøre fornuftige ting som å vaske seg, reparere klær og sko, vaske og rydde i hytta de bor i eller reparere takrenna. De unnskyldte seg med at de hadde sovet fordi de ikke hadde noe bedre å finne på, men Wergeland var uenig i dette og fikk mennene til å åpne øynene. Denne kritikken fikk dem til å innse hva de kunne og burde brukt tiden sin til, noe som symboliserer ideen om forbedring, opplysning og fornuft ifølge ideene i det moderne prosjekt. Hadde de gjort disse tingene i stedet for å sove ville de forbedret utseendet sitt, kanskje helsen sin, omgivelsene sine og tilværelsen ville blitt bedre over tid.

Matt. 18.20

I Matt. 18.20 får vi være flue på veggen i en situasjon som godt kunne oppstått i den tiden da segregering var vanlig og det var greit å ha ”hvite kirker” og kalle folk for negere. Rasisme, samfunnskritikk og religion er temaene i denne novellen og allerede i tittelen får vi assosiasjoner til bibelen. Allusjon blir brukt mellom bibelen og novellen og dette er noe som ofte gjøres fordi bibelen er noe mange kan relatere seg til og kjenne seg igjen i.

Kontraster blir brukt gjennom hele novellen mellom de hvite og ”negeren” både ved hudfarge, rettigheter og respekt. De hvite følte seg krenket og mente han drev med gudsbespottelse, mens de som faktisk oppførte seg dårlig var menneskene i menigheten selv. Fra utsiden er det lett å se dette, og også siden vi lever i en annen tid, men der og da var det naturlig å oppføre seg på denne måten.

Den svarte mannen sammenlignes med Jesus når man finner ut om naglehullene han har i hendene og det brukes også et sterkt språk som gjør inntrykk på leseren. Naglehullene er et symbol og et virkemiddel for å vise at han skulle forestille Jesus.