Norsk språkdebatt på 1800-tallet

1

I forbindelse med frigjøringen fra Danmark og inngåel

se av union med Sverige, ble nasjonalfølelsen sterkere. Vi fikk vår egen grunnlov og folk ble mer opptatt av det norske og det ble viktig med et eget språk i stedet for dansk, siden språk er et viktig kjennemerke i en nasjon.

2

Romantikken la vekt på det vakre og naturlige

og man så tilbake og ble inspirert av hva som hadde vært bra før i tiden. Kultur som var gammel og mer naturlig ble sett på som noe positivt fordi den ble oppfattet som mer ekte.

3

Morsmålets ”bestefedre” var Wergeland og Munch. Henrik Wergeland ønsket å bruke norske ord i det danske språket, mens Peter Andreas Munch var uenig i dette og mente det var nødvendig med et helt nytt språk. Asbjørnsen og Moe var viktige for bokmålet fordi de brukte norske ord i eventyrene sine, og fornorsket språket på en måte som har blitt satt pris på i ettertid. Landstad og hans ”Norske Folkeviser” er et verk på den motsatte siden, og han og Olea Crøger hadde samlet inn viser på et språk som lå nærme

Munchs idealspråk som minnet om norrønt.

4

Asbjørnsen og Moe reiste rundt i hele Norge, møtte folk og skrev ned historier og folkeeventyr de fikk høre. Disse eventyrene ble skrevet ned akkurat som de ble fortalt framfor på dansk. De forsøkte med danske oversettelser, men dette virket unaturlig o

g kunstig, noe som gjorde eventyrene mindre folkelige. I eventyrene ble det brukt mange særnorske ord og uttrykk, og siden disse eventyrene ble så populære var det mange som fikk lese og lære ordene. Dialekter og talespråk ble også spredd og ble en del av språket til folk over hele landet.

5

Knud Knudsen ble født den 6. januar 1812 like utenfor Tvedestrand og døde i Kristiania i

1895. Faren hans var lærer og dette påvirket han til å bli lærer selv. Knudsen studerte og tok lektoreksamen før han ble adjunkt i Drammen og Overlærer i Kristiania. Han opplevde det danske språket som problematisk for elevene mens han underviste, og var derfor opptatt av å forandre og fornorske språket. Barna forsto ikke all undervisningen og de lærte

mindre enn de kunne gjort på sitt eget morsmål. Det var unaturlig for dem å lese dansk når deres eget språk lå så langt unna. Ønsket hans var ikke å skape et helt nytt språk, men å bruke norsk uttale og norske ord i det danske språket. Knudsen ble inspirert av språket til menneskene i byen og det talemålet utviklet seg til å bli riksmålet og det vi i dag kaller bokmål. Dette er derfor grunnen til at han ofte blir kalt bokmålets far.

6

Ivar Aasen ble født i Ørsta i 1813, og døde i Kristiania i 1896. Som Knudsen ble Aasen også lærer, og han reiste rundt og forsket på det norske språket. To viktige utgivelser av Aasen var Norsk Gramatikk i 1864 og Norsk Ordbog i 1873. Han reiste rundt og samlet ord, uttrykk og d

ialekter fra bygdenorge og var opphavsmannen til landsmål eller nynorsk. Bjørnson,
Vinje og Munch var blant de dikterne som støttet Aasen i diktningen sin, men Aasen selv h

oldt seg for det meste til dansk som han var mest vant til. "Bondestudentar" av Vinje er et eksempel på diktning der landsmålet ble brukt.

7

”Gradvishetens vej, ikke bråhastens vej” betyr at Knudsen mente at språket måtte endres over tid. Han ville bruke det danske språket, men gradvis ta inn ord og talemåter fra talemålet i byene. Andre som Aasen og Munch ville heller ha et helt nytt språk uten dansk.

8

På rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869 ble det uoffisielt bestemt blant annet at substantiver skulle begynne med liten bokstav og at aa skulle byttes ut med å. Møtets bakgrunn var a

t det var ønskelig å gjøre forskjellene mindre mellom det svenske og danske skriftspråket. Bjørnson, Ibsen og Knudsen deltok på møtet og de begynte å bruke disse endringene med en gang.

9

I 1885 ble det vedtatt at nynorsk og bokmål, eller landsmål og riksmål skulle likestilles. Nynorsk skulle sidestilles med ”vårt alminnelige språk” og det ble et offisielt språk i Norge. Etter dette måtte alt bli skrevet på både nynorsk og boksmål.

10

For at barna skulle lære seg og forstå mer av undervisningen bre undervisningsspråket endret fra dansk til barnas eget talespråk. Dette førte til at det ble enklere for dem å følge med i undervisningen og de lærte mer på skolen.