Meg selv ble skrevet av Wergeland og ble trykket i ”Christianiaposten” etter at han hadde fått avslag fra ”Morgenbladet”. Han ville svare på at han hadde blitt kalt ”oppirret og i slet lune”, noe han selv mente var helt feil. Derfor skrev han et dikt som var overdrevent positivt og moderne i forhold til hvordan han kanskje ville skrevet det hvis ikke han følte seg presset til å motbevise beskyldningene om ham.
Naturen og gleden er sentrale i diktet og hele tiden sammenligner Wergeland seg med naturen på godt og vondt. Wergeland gir også uttrykk for at han føler seg overlegen, bedre og mer intelligent enn journalistene. Overlegenheten uttrykkes når han sier de er for dumme til å forstå han og igjennom hele diktet bruker Wergeland en tone som er litt ertende og det virker som han gjerne vil ha svar tilbake igjen også.
Han virker fornærmet, noe han også har grunn til å være og dette kommer tydeligere fram når han bruker direkte tale. Direkte tale gir også leseren bedre innblikk i hvordan Wergeland tenker og man føler seg nærmere ham. På grunn av de negative sammenligningene han bruker om journalistene og det han skriver i direkte tale motarbeider han seg selv fordi det kan gi uttrykk for en slet lune.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar