Trainspotting

I dette klippet møter vi en ung mann som man etter hvert ser at har kommet skjevt ut i livet. Historien som fortelles handler om misbruk av narkotika, men også misbruk av venner eller bekjente. I tillegg kan vi se at foreldrene har gitt opp og det virker som de ikke har gjort en spesielt god jobb med oppdragelsen. De sier ingenting når de henter han på sykehuset og tilbyr i stedet en røyk. Han fikk en overdose og hadde en nær døden opplevelse. Dette gjør eller kan gjøre sterkt inntrykk på folk og det er også noe som får for lite oppmerksomhet til daglig. Når han setter skuddet er det filmet helt inntil, noe som også forsterker inntrykket og gjør det virkelig.

Siden det er en film kan man både se ansiktsuttrykk, kroppsspråk og miljø i tillegg til å høre lyder og samtaler. Da må ikke historien fortelles like nøyaktig, skildrende og nært forklart som det må i skjønnlitteraturen. Ser du hele klippet trengs det ingen forklaring på at denne mannen har et problem med narkotika. Det er en fortellerstemme som virker som tilhører hovedpersonen selv, i tillegg til noen replikker. Allikevel er det lite som blir sagt, så det er filmen selv med det man ser som forteller det meste av historien.

Filmklippet på youtube

Meg Selv

Meg selv ble skrevet av Wergeland og ble trykket i ”Christianiaposten” etter at han hadde fått avslag fra ”Morgenbladet”. Han ville svare på at han hadde blitt kalt ”oppirret og i slet lune”, noe han selv mente var helt feil. Derfor skrev han et dikt som var overdrevent positivt og moderne i forhold til hvordan han kanskje ville skrevet det hvis ikke han følte seg presset til å motbevise beskyldningene om ham.

Naturen og gleden er sentrale i diktet og hele tiden sammenligner Wergeland seg med naturen på godt og vondt. Wergeland gir også uttrykk for at han føler seg overlegen, bedre og mer intelligent enn journalistene. Overlegenheten uttrykkes når han sier de er for dumme til å forstå han og igjennom hele diktet bruker Wergeland en tone som er litt ertende og det virker som han gjerne vil ha svar tilbake igjen også.

Han virker fornærmet, noe han også har grunn til å være og dette kommer tydeligere fram når han bruker direkte tale. Direkte tale gir også leseren bedre innblikk i hvordan Wergeland tenker og man føler seg nærmere ham. På grunn av de negative sammenligningene han bruker om journalistene og det han skriver i direkte tale motarbeider han seg selv fordi det kan gi uttrykk for en slet lune.

Moderne og anti-moderne ideer i romantikken

Med utsagnet ”tilbake til naturen” mente Rousseau at den beste tilstanden var den naturlige som menneskene hadde forlatt. Menneskene hadde blitt egoistiske og materialistiske og den nye tilværelsen med eierskap over jordområder skaper konflikt.

Romantikken inneholdt moderne ideer ved å legge vekt på utvikling, framskritt, menneskenes rettigheter, frihet, opplysning og fornuft. Alle disse ideene og egenskapene skulle gi menneskene mulighet til å gjøre verden til et bedre sted.

Men det var også noen ideer som var anti-moderne. De anti-moderne ideene bak sitatet ”tilbake til naturen” viser at ikke alle forandringer nødvendigvis er gode, og at menneskene egentlig hadde det bedre før. Uten gjerder og avgrensninger i naturen var det mindre ulykker, og at det førte til et materialistisk, kunstig og egoistisk liv.

I ”Dovenskab og regnveir” kritiserer Wergeland en far og sønnene hans som jobber i et steinbrudd i slitte og skitne klær. Fridagene da det regnet for mye brukte de på å sove framfor å gjøre fornuftige ting som å vaske seg, reparere klær og sko, vaske og rydde i hytta de bor i eller reparere takrenna. De unnskyldte seg med at de hadde sovet fordi de ikke hadde noe bedre å finne på, men Wergeland var uenig i dette og fikk mennene til å åpne øynene. Denne kritikken fikk dem til å innse hva de kunne og burde brukt tiden sin til, noe som symboliserer ideen om forbedring, opplysning og fornuft ifølge ideene i det moderne prosjekt. Hadde de gjort disse tingene i stedet for å sove ville de forbedret utseendet sitt, kanskje helsen sin, omgivelsene sine og tilværelsen ville blitt bedre over tid.

Matt. 18.20

I Matt. 18.20 får vi være flue på veggen i en situasjon som godt kunne oppstått i den tiden da segregering var vanlig og det var greit å ha ”hvite kirker” og kalle folk for negere. Rasisme, samfunnskritikk og religion er temaene i denne novellen og allerede i tittelen får vi assosiasjoner til bibelen. Allusjon blir brukt mellom bibelen og novellen og dette er noe som ofte gjøres fordi bibelen er noe mange kan relatere seg til og kjenne seg igjen i.

Kontraster blir brukt gjennom hele novellen mellom de hvite og ”negeren” både ved hudfarge, rettigheter og respekt. De hvite følte seg krenket og mente han drev med gudsbespottelse, mens de som faktisk oppførte seg dårlig var menneskene i menigheten selv. Fra utsiden er det lett å se dette, og også siden vi lever i en annen tid, men der og da var det naturlig å oppføre seg på denne måten.

Den svarte mannen sammenlignes med Jesus når man finner ut om naglehullene han har i hendene og det brukes også et sterkt språk som gjør inntrykk på leseren. Naglehullene er et symbol og et virkemiddel for å vise at han skulle forestille Jesus.