Forfatteren, Olaug Nilssen debuterte med denne boka i 1998.
Jeg-personens ungdomsliv og problemer med mat. Hun har fantasivenner, og virker som å ha problemer med å få venner i det virkelige liv. Når hun spiser skildres det på ekle måter som om hun spiser hår, levende mus og hele smørpakker. Dette blir til tider litt drøyt og kvalmende, men det er effektfullt og skaper en stemning og et tydelig innblikk i hennes spisevaner. Dagligdagse problemer som skjønhetsidealer, drikke- og sexpress er aktuelt sammen med ønsket og behovet for å vise seg fram og få oppmerksomhet av venner og gjevnaldrende. Dystre, sosialt avvikende eller vanskelige situasjoner preger livet hennes og selv om mye er vanlig og gjennkjennelig er det vanskelig å sette seg inn i situasjonen fordi det er skrevet på en forvirrende og komplisert måte. Dette er også grunnen til at man sannsynligvis vil få mer ut av boka etter å ha lest den for andre gang. Den er utradisjonell og spesiell, noe som er positivt men vanskelig. Jeg synes også at innhold og tittel passer veldig godt sammen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar