Diktanalyse
Laget av: Synne, Ingrid, Marie & Marie
Diktet heter Brasil-Norge og er skrevet av Lars Saabye Christensen. Diktet er i diktsamlingen Pasninger fra 1998. Diktet ble skrevet etter at Norge hadde vunnet over Brasil i VM 23. juni 1998.
Det handler om at Brasil er veldig sterke, og derfor forventes det ikke at lille Norge skal greie å slå dem. Seieren var derfor veldig stor, spesielt for nordmennene. Hele diktet viser veldig tydelig at Norge har overvunnet Brasil, sprengt alle grenser og blitt mye sterkere. Lars Saabye Christensen beskriver veldig godt forventningene før fotballkampen og hvordan alles innstillinger ble totalt forandret.
Det er språklige bilder ved at den norske skogen rister sine røtter løs samtidig som spillerne blir bedre og alt forandres. I begynnelsen var Norge som lårhøner, mens da vi vant ble det snø på Copacabana og karnevalet begynte å gå med pæler.
Hvis ikke vi hadde visst om fotballkampen, da vi vant 2-1, hadde det vært vanskelig å forstå handlingen i dette diktet.
Kontraster er noe av det viktigste i dette diktet. I Begynnelsen er det Norge som er dårligst, mens i slutten har Brasil tapt og Norge har sprengt grensene sine.
Lang, kort, kort, kort, kortest er systemet på strofene i dette diktet. Siden lengdene er så forskjellige, er det nok ikke et fast mønster som blir fulgt.
Rytmen i diktet er veldig ujevn, og det er ikke noe ved den som tilsier at det er fast rim og rytme i dette diktet. Mangelen på rim gjør at diktet kan virke mer seriøst, fordi det ikke er like fengende når det ikke rimer.
Det brukes få og mange forskjellige ord i Norge-Brasil. Dette gjør at stemningen kan bli litt kaotisk siden de ikke passer så godt sammen. Hvis Norge er Brasil er det eneste som blir gjentatt i diktet, men ellers endres ordene og meningene mye gjennom diktet og spesielt i begynnelsen og slutten er det spesielt store forskjeller på ordene.
Kontraster og språklige bilder er de virkemidlene som er brukt i diktet. De brukes veldig mye, og uten dem hadde det ikke vært noe igjen av diktet. De språklige bildene som stilles imot hverandre gjør at diktet blir mye morsommere å lese enn et helt saklig handlingsreferat av fotballkampen. På grunn av de språklige virkemidlene har dette blitt til et dikt og ikke en artikkel om fotballkampen med overdreven bruk av enter-knappen.
Hele dette diktet er en lang setning uten et eneste punktum, men på grunn av linjene og oppsettet har det blitt passende pauser som gjør at du på en måte kan velge selv hvordan du leser og hvor fullstendige setningene skal bli.
Dette diktet består hovedsakelig av kontraster. Lars Saabye Christensen setter Norge og Brasil opp mot hverandre med ord som hvis og er, noe som gjør at kontraster går igjen i diktet hele veien. Kontrastene er ikke absolutte, noe som betyr at de ikke er direkte motsetninger til hverandre.
Våt sement er et språklig bilde av at det er tyktflytende og hvis ikke man kommer seg ut av den, kommer man til å sitte fast for alltid.
Dette innlegget vil bli redigert senere…
fredag 30. januar 2009
fredag 23. januar 2009
Lyrikk
Lyrikk Lyrikk LYRIKK
Lyrikk Lyrikk
Lyrikk er alt fra sanger og regler til dikt og korte fortelinger som handler om følelser og stemninger. I diktene jeg har valgt er det veldig tydelige følelser og det er god vår- pg sommerstemning.
Jeg synes ofte dikt kan være vanskelige å forstå, men det finnes utrolig mange dype, fine og morsomme dikt.
Diktene jeg har valgt heter "jeg velger meg april" av Bjørnstjerne Bjørnson og "Den ene dagen" av Inger Hagerup. Jeg valgte disse diktene fordi de handler om vår og sommer, som er mine favorittårstider. Diktene gjør meg glad, og jeg merker godt følelsene og stemningen.
Jeg fant diktene da jeg søkte litt rundt med ord som dikt, vår og sommer. Jeg lette blant annet på google, dikt.no og dikt.org. Inger Hagerups dikt husker jeg ikke hvor jeg fant, mens Bjørnstjerne Bjørnsons var lagt ut på en blogg.
Inger Hagerup
Inger Hagerup (f. Inger Johanne Halsør) var en norsk lyriker som ble født i Bergen og som levde fra 1905 til 1985. Hun ga ut mange diktsamlinger, blant annet Så rart! og Jeg gikk meg vill i skogene. Et dikt som fikk spesielt mye oppmerksomhet var Aust-Vågøy fra 1941 "De brente våre gårder. De drepte våre menn..." Hun var kommunist og medlem av det Norske
Kommunistiske Parti. Under andre verdenskrig flyktet hun og mannen Anders Hagerup til Stockholm.

Bjørnstjerne Bjørnson
Bjørnstjerne Martinius Bjørnson levde fra 1832 til 1910. Han er kjent for å være en av de fire store i den norske litteraturhistorien. Bjørnson var både forfatter, dikter og samfunns
debattant, og han fikk nobelprisen i litteratur i 1903. Noe av det han er mest kjent for å ha skrevet, er teksten til den norske nasjonalsangen Ja vi elsker.

Den ene dagen
Dette er et ganske langt dikt, og det handler om en sommerdag med alle de fine minnene et barn har hatt, en sommerdag for lenge siden. Temaet i diktet kan kanskje være at det er viktig å nyte sommeren mer som ung fordi da er inntrykkene mye sterkere, opplevelsene enda bedre, og fordi det er de minnene du skal spare på hele livet.
Jeg velger meg april!
Dette diktet handler om måneden april, og hvordan våren tar vek
k snøen og slipper til sommeren. April er en måned hvor det skjer mange forandringer i naturen, noe som viser tydelig at sommeren er på god vei
. Det er derfor jeg har valgt dett
e diktet, fordi følelsen av at sommeren er på vei er noe av det aller, aller beste jeg vet. Diktet kan symbolisere forandringer av alle typer, og følger prosessen der noe går fra en ting til en annen.
KILDER:
tirsdag 13. januar 2009
Digitale fortellinger
Jeg synes denne oppgaven var ganske vanskelig. Vi måtte jobbe ekstra mye med den fordi vi ikke kunne spesielt mye om programmet vi skulle bruke. Photo story er kanskje ikke spesielt komplisert, men vi burde lært litt mer om hvordan det skal brukes for å slippe å bruke masse tid på å lære oss det selv. For å få et bra helhetsinntrykk var det viktig å være flink til å redigere og bruke programmet.
Vår historie handlet om en gutt som ville danse ballett og som trosset foreldrene for å følge sin egen drøm. Temaet vi gikk ut i fra var å våge å være annerledes. Det tok litt tid, men jeg ble veldig fornøyd både med resultatet og vurderingen. Først hadde vi litt problemer med lyden, men det ble mye bedre etter hvert da vi fant en mikrofon. Vi brukte mest tid på selve historien, for vi ble ikke helt fornøyde og måtte skrive om en del ganger.
Det var flere historier som var bra om det å våge å være annerledes, det var også historier om mot, møte mellom ulike kulturer og vennskap.
Jeg syns nivået i klassen kunne vært litt bedre, for det virket som noen bare hadde tenkt på å bli fort ferdige. Mange av historiene var bra, mens andre viste tydelig at det hadde gått fort. Det var også en del av de som hadde spilt inn litt dårlig lyd fordi vi ikke hadde gode nok kunnskaper eller utstyr som var bra nok til å få til dette. Derfor tror jeg mange helhetsuttrykk trakk ned. Det er dumt fordi det egentlig ikke var helt deres skyld.
Konklusjonen min er at det var en morsom og annerledes oppgave, men vi hadde litt for lite kunnskaper.
http://www.mikeswanson.com/blog/images/Photo%20Story%203.gif
Vår historie handlet om en gutt som ville danse ballett og som trosset foreldrene for å følge sin egen drøm. Temaet vi gikk ut i fra var å våge å være annerledes. Det tok litt tid, men jeg ble veldig fornøyd både med resultatet og vurderingen. Først hadde vi litt problemer med lyden, men det ble mye bedre etter hvert da vi fant en mikrofon. Vi brukte mest tid på selve historien, for vi ble ikke helt fornøyde og måtte skrive om en del ganger.
Det var flere historier som var bra om det å våge å være annerledes, det var også historier om mot, møte mellom ulike kulturer og vennskap.
Jeg syns nivået i klassen kunne vært litt bedre, for det virket som noen bare hadde tenkt på å bli fort ferdige. Mange av historiene var bra, mens andre viste tydelig at det hadde gått fort. Det var også en del av de som hadde spilt inn litt dårlig lyd fordi vi ikke hadde gode nok kunnskaper eller utstyr som var bra nok til å få til dette. Derfor tror jeg mange helhetsuttrykk trakk ned. Det er dumt fordi det egentlig ikke var helt deres skyld.
Konklusjonen min er at det var en morsom og annerledes oppgave, men vi hadde litt for lite kunnskaper.
http://www.mikeswanson.com/blog/images/Photo%20Story%203.gif
tirsdag 28. oktober 2008
Hva er privat?
Jeg mener at vi egentlig ikke bør legge ut så mye bilder og informasjon som vi gjør, fordi en del av det kan gi konsekvenser i framtiden, og det kan aldri bli helt fjernet. Dette gjelder for eksempel hvis arbeidsgiveren din ser på facebook profilen din der du eller vennene dine har lagt ut bilder som ikke egner seg. Det kan da avgjøre om du får jobben eller om arbeidsgiveren skal fortsette å lete. Det er ikke noe problem hvis bildene er uskyldige, men mange tenker ikke så langt, og legger ut feil type bilder. Hvis jeg lurer på hvem en person er søker jeg noen ganger på personen på facebook, men ikke alltid. Jeg har jo selvfølgelig hørt om mange saker med mobbing på nett, men aldri vært involvert i en. Det er jeg veldig glad for, for sånne ting blir heller aldri helt borte når det først har vært ute.
Operasjon Dagsverk
Ungdomstiden i Bangladesh er veldig forskjellig fra ungdomstiden i Norge. Mens jentene der er hjemme og hjelper til i huset, er vi på skolen eller hos venner. De ønsker å gå på skole, men mange får aldri den muligheten. Når vi er på skolen klager vi på alt, og mange vil helst bare være hjemme. Når vi vokser opp er det et selvfølge at vi drar på ferie, fester og tar en god utdannelse, mens livet til de unge i Bangladesh består mer av arbeid som er nesten likt store deler av livet. Utdanning er veldig viktig for å komme noen vei i livet. Det er vanskelig å tjene nok penger hvis du ikke har en utdannelse. Spesielt i Norge og vesten. I land som Bangladesh er det mer om å gjøre hva slags råvarer og materialer du har, og om du kan lage noe å selge. Jeg er veldig for Operasjon Dagsverk, for jeg synes alle unge i hele verden skal ha like muligheter, spesielt med tanke på utdanning. Det er en glede å kunne hjelpe andre, og ingen i Norge bør ha problemer med å avse en dag av deres utdannelse for å hjelpe de som trenger det mest. Det å delta på OD gir meg en god følelse, siden jeg vet jeg har hjulpet noen, og siden jeg tenker på hvordan andre unge får forandret livene sine på grunn av vår hjelp.
onsdag 22. oktober 2008
Jungelboken
Jeg likte dagen på teateret kjempegodt. Jeg hadde gledet meg, og ble kanskje litt skuffet da jeg fant ut at workshopen, der vi faktisk fikk gjøre noe selv, var så kort. Det vi gjorde var jo gøy, men siden det varte så kort fikk vi ikke satt oss helt inn i dansen. Adil sin historie derimot, gjorde sterkt inntrykk. Jeg visste ikke at han hadde bodd i Norge så
lenge og at han hadde hatt problemer da han var yngre. At faren ikke hadde visst om dansingen før dansefeber gikk på tv overrasket meg, og at han hadde lekt i skogen istedenfor å være sammen med de andre barna. Mottoet hans er at det er bedre å gjøre noe og angre på det, enn å angre på noe man aldri gjorde. Dette er et veldig bra motto som de fleste bør tenke litt mer på. Da han snakket om alle problemene han hadde i Los Angeles, og hvor dårlig TV Norge hadde planlagt, tenkte jeg på hvor han kunne vært hvis han hadde fått reklamere for Apple. Jeg hadde også trodd at siden Adil er såpass kjent skulle han vært mye mer overlegen, men han virket veldig hyggelig, jordnær og beskjeden. Denne delen, med Adils livshistorie, var en av de tingene jeg syns var best med hele dagen. Forestillingen var også veldig bra, og jeg likte at det var moderne med musikk, effekter og settinger alle kunne kjenne seg igjen i. Det å ta et stykke alle kjenner til, og modernisere det er en god ide, men det er viktig at ikke orginalen blir glemt og at ingen tror det er et helt nytt stykke. Det var veldig mange kule effekter og karakterer i stykket som gjorde det mer levende. Det at vi kjente igjen skuespillere og figurer de spilte eller parodierte gjorde også stykket mer spennende. Alle på scenen gjorde en god jobb, klarte å holde oss interessert, og spilte veldig bra. Spesielt Adil, med barnebevegelsene og den utrolig fine sangen han avsluttet med. Sangen var absolutt dagens høydepunkt
lenge og at han hadde hatt problemer da han var yngre. At faren ikke hadde visst om dansingen før dansefeber gikk på tv overrasket meg, og at han hadde lekt i skogen istedenfor å være sammen med de andre barna. Mottoet hans er at det er bedre å gjøre noe og angre på det, enn å angre på noe man aldri gjorde. Dette er et veldig bra motto som de fleste bør tenke litt mer på. Da han snakket om alle problemene han hadde i Los Angeles, og hvor dårlig TV Norge hadde planlagt, tenkte jeg på hvor han kunne vært hvis han hadde fått reklamere for Apple. Jeg hadde også trodd at siden Adil er såpass kjent skulle han vært mye mer overlegen, men han virket veldig hyggelig, jordnær og beskjeden. Denne delen, med Adils livshistorie, var en av de tingene jeg syns var best med hele dagen. Forestillingen var også veldig bra, og jeg likte at det var moderne med musikk, effekter og settinger alle kunne kjenne seg igjen i. Det å ta et stykke alle kjenner til, og modernisere det er en god ide, men det er viktig at ikke orginalen blir glemt og at ingen tror det er et helt nytt stykke. Det var veldig mange kule effekter og karakterer i stykket som gjorde det mer levende. Det at vi kjente igjen skuespillere og figurer de spilte eller parodierte gjorde også stykket mer spennende. Alle på scenen gjorde en god jobb, klarte å holde oss interessert, og spilte veldig bra. Spesielt Adil, med barnebevegelsene og den utrolig fine sangen han avsluttet med. Sangen var absolutt dagens høydepunkt
Foto:http://www.detnorsketeatret.no/netuser/repertoire/presentation.asp?pid=281
Det norske Teateret:http://www.detnorsketeatret.no/netuser/home/index.asp
torsdag 16. oktober 2008
Mikronoveller
Jeg syns mikronoveller er spennende fordi det er så mange muligheter. En person kan tenke ut flere forskjellige historier ut fra en mikronovelle, og andre tenker på helt andre måter og lager enda flere forskjellige historier. det er ganske rart med miksronoveller også, for hva er så flott med å klare å skrive seks ord? det er en mye større prestasjon å klare å skrive en lang, spennende bok eller bra vanlige noveller.
Ensom og Usikker. Gruppepress. Overdose. Glemt.

Foto:http://www.flickr.com/photos/35034361412@N01/2200221567
Ensom og Usikker. Gruppepress. Overdose. Glemt.

Foto:http://www.flickr.com/photos/35034361412@N01/2200221567
Mikronoveller A-magasinet:http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece
onsdag 15. oktober 2008
Nynorsk
Jeg syns nynorskstilen gik overraskende bra selv om det alltid blir en del feil fordi det er så mange andre regler enn i bokmål. Det aller vanskeligste i nynorsk må være verbbøying selvom stavemåter også er vanskelig. Mens jeg sitter og skriver nynorske tekster eller oppgaver blir jeg alltid veldig forvirret fordi jeg nesten aldri vet om jeg skal bruke de eller dykk i en setning. Når jeg endelig tror det har blitt riktig finner jeg ut at det selvfølgelig skulle vært omvendt. Så i tillegg til at jeg bør konsentrere meg ekstra mye om verbene, bør jeg lære meg de/dykk reglene også. Den enkleste måten er ved å pugge verbregler og de/dykk-regler. I tillegg er det alltid nyttig å lese en nynorsk bok...
Foto:www.flickr.com/photos/36613169@N00/966652474
fredag 10. oktober 2008
Norskfaget og blogging.
Siden vi ikke har hatt så mye norsk enda, har jeg egentlig ikke så mange meninger om undervisningen, men norsk er jo noe alle har og som alle må gjennom. Jeg har ikke noe imot norsk, og er kanskje en av de få som ikke hater nynorsk mer enn alt annet. Noe av det vi gjør i norsken virker jo ganske unødvendig, men det er vel ganske nyttig. I hvertfall bokmål, for man er veldig avhengig av å kunne skrive brev, jobbsøknader og lignende for å komme seg fram i livet. 
Dette blogging er nytt og annerledes, og jeg syns det er en bra måte å få alle til å interessere seg for å skrive. Tidligere har jeg ikke hatt så mye med blogging å gjøre, men jeg har alltid trodd at det med blog er litt personlig, som en slags publisert dagbok, og da syns jeg det blir litt feil å gjøre bloggen så viktig for karakteren i norsk. Det føles litt rart at hvem som helst kan komme inn og lese hva jeg har skrevet, men det er kanskje bra for at man ikke skal være redd for å dele meningene sine.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
